Større Enn Tid, Tyngre Enn Natt

Hanen fall om pރ¥ tunet
Fރ¸r han rakk gala
-Men eg kjende tida

Hesten hang i slitte taumar
Med utakk piska inn i augo
-Men eg makta ރ¥ trekke plogen

Bonden la seg til marka
Grރ¸delaus og ufri
-Men eg rydda nye hov

Vekstane visna, evige lovnadar brast
Fargane falma, hjarta fraus fast
Stރ¸yen stilna, men sigeren var tatt
Stރ¸rre enn tid, tyngre enn natt!

Fjella fall, og skogen brann

Tida teia, vatn vart sand
Sola slokna, men deg hadde eg att
Stރ¸rre enn tid, tyngre enn natt!

Lyset tok slutt, og stjernene slokna ;
Fރ¸r fylgjet nރ¥dde fram til gards
-Men eg hussa vegen

Skipa sank med krigar og skald;
I botnlaus avgrunn lagt til kvile
-Men eg rރ¥ka nye ukjende strender

Gudane vart alle brރ¥tt gamle
Dރ¥ dei gyldne veggane fall
-Men eg gav dei ny kraft