Du som samler håp og trøst

på et gulv av jord

fyller åtte år i høst,

slummen er din mor

øyne som to himmelslott

speiler en ruin

Livet holder løst i deg

Din hånd så fast rundt min

Du må sone andres skyld

Vi har glemt vårt svik

Våres slør av blå idyll

kveler alle skrik

øyne som to himmelslott

speiler en ruin

Livet holder løst i deg

Din hånd så fast rundt min

Så tag meg med til Bankoks slum

og la meg se hvordan du ble så stum

Ingen, ingen av oss alle trenger inn bak skallet -

hører dine rop

Ingen, ingen kan bli med deg

Ingen ska få se deg gråte

Du som samler håp og trøst

på et gulv av jord

fyller åtte år i høst,

slummen er din mor