Det lyser i stille grender

av tindrende ljos i kveld,

og tusene barne hender

mot himmelen ljosa held.

Og glade med song dei helsar

sin broder i himmelhall,

som kom og vart heimsens Frelsar

som barn i ein vesal stall.

Der låg han med høy til pute

og gret på si ringe seng,

med englane song der ute

på Betlehems aude eng.

Der song dei for første gongen

ved natt over Davids by

den evige himmelsongen,

som alltid er ung og ny.

Den songen som atter tonar

med jubel kvar julenatt

om barnet, Guds son, vår sonnar,

som døden for evig natt.