Det gaar en vei over fjellet

Inn i de dype skogers favn

garder her led grusom skjebne

Ved likbaal soerget mang en ravn

Pesten trod den Norske mark

Fra havn over land til annen havn

Med tunge subbende skritt den steg

Inn i de dype skogers favn

Dauden i sort gjorde sjelen frossen

Gjorde huden veik under en Norroen himmel

Det gaar en vei over fjellet

Inn i de dype skogers favn

Langsom vandring foerer meg

Inn i det dunkle skogsriket

For aa finde gard, eldet og forlatt

Fra en ensom, sort og endeloes natt...